Siste tilskudd til utdannings-»sektoren» (så vidt meg bekjent) er MOOC! MOOC står for Massively Open Online Classes, altså åpne online-kurs for mange. Dette er en internettbasert metode for å tilby kurs, kompetanse og utdanning. Det ser ikke ut til at det finnes en klar definisjon på hva MOOC er, men i følge Wikipedia er det spesielt to kjennetegn til denne læringsmetoden:

• fri tilgang til «kurs» som tilbys (gratis)
• skalerbarhet i kursene til det «uendelige» antall deltakere

MOOC handler da om at en utdanningsinstitusjon, eller en organisasjon som tilbyr fri/gratis opplæring, tilgjengeliggjør sin kunnskap gjennom en eller annen internettbasert formidlingstjeneste.

Denne nye læringsformen og plattformen gir både muligheter og trussler i forhold til hva vi i dag er vant med, og dette på flere nivå.  Mest spennende mener jeg det er å se dette i et samfunnsperspektiv, spiller denne nye læringsformen noen rolle for hvordan verden utvikler seg? Jeg ser at mulighetene er det som er mest interessant for samfunnet, og når det gjelder trussler blir det raskt et spørsmål om hvorvidt studenter, forskere og forelesere driver egenutvikling, tilpasser seg og følger med i denne endringsprosessen!

Mulighet i et samfunnsperspektiv?

Den mest åpenbare fordelen med MOOC må jo være at kompetanse er fritt tilgjengelig for Hvermansen, helt uten noen form for motytelse! Gratis kompetanse høres jo fortreffelig ut, klasseskiller i verdenssamfunnet er potensielt en saga blott… Vel å merke må brukere ha tilgang til dataverktøy med nettilgang, men også her er det jo håp når man leser om prosjekter som one laptop per child. Det aner meg at disse verktøyene og læringsplattformene har idealistiske ildsjeler bak seg, tilsvarende det en ser med stadig åpnere kildekoding hvor hele verdens utviklerkorps bidrar til mer fri programvare til allmennheten.

En annen åpenbar mulighet ligger i kunnskapens innflytelse på demokratiseringsprosesser og mer forståelse i verden. Dette er kanskje litt svulstig, men potensiale i en større sammenheng er enorm. Kunnskap er som kjent makt, og med denne massive læringsplatformen sprer man kompetanse på helt nye måter. Gjennom den omfattende utbredelsen av dataverktøy og internettaksess vil ikke verdens ledere i land som begrenser informasjonsflyt kunne stå i mot trykket fra læringshungrige innbyggere –> ergo et bedre samfunn!

Trussel i et læringsperspektiv?

Forvirrende læringsform for tradisjonstro katetervante studenter, utfordringer med kvalitetssikring av ny forskning gjennom verifikasjon og validering, mangel på eller utfordrende metoder for personlig oppfølging av studenter og hva med finansiering av de tradisjonelle utdanningsinstitursjonene? Det går an å tegne et bilde av at det vi i dag kjenner som trygg og anerkjent kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling er truet av konseptet MOOC, hvordan skal vi i framtiden sikre oss at kunnskap som formidles er troverdig? Hvem skal kontrollere det som formidles?

Veien videre…

Høsten 2012 leste jeg om Kahn Academy, dette har virkelig fascinert meg. For et potensial dette har til å gi studenter enda bedre muligheter til kunnskap, det å forstå ulike problemstillinger. Jeg tror MOOC som fenomen bare forsterker seg gjennom kanaler som Kahn Academy, dette er populære undervisningsformer som trigger og motiverer til økt kunnskap og kompetanse. Hovedutfordringen tror jeg ligger i å få utdanningssektorene til å være med på denne bølgen, denne sektoren bør delta for å øke kvaliteten i MOOC-kurs.

Denne læringsplatformen MOOC ligger et godt stykke unna det jeg er vant å forholde meg til, jeg er jo et produkt av klasseromsundervisningen på 80-tallet hvor læreren står ved sitt kateter og formidler. Hvordan skal jeg følge med i denne skogen av kunnskapskilder? Det ligger i menneskets natur å ha motstand til endring, så blir kanskje den største personlige utfordringen å nyttiggjøre seg nye kunnskapskilder…

- «Hei, det er redningssentralen – hva gjelder det?»

- «Vi savner en person i Trollheimen, dere må sette i gang en leteaksjon!»

- «Har du navn på personer, alder eller kanskje personalnummer på vedkommende som er savnet?»

Så langt er dette dramaet en kjent og uønsket hendelse på denne tiden av året, gjennom alle tider har denne situasjonen oppstått og budskapet/meldingen om slike hendelser har blitt kommunisert via ulike medier. Seneste tilfellet i Trollheimen var tidlig i januar i år. I riktig gamle dager ble kanskje vardebrenning benyttet for å varsle farer eller informere om oppståtte hendelser, mens man i de senere århundrer har gått over til andre metoder som brev, morse, telegraf, telefoni, telefax, e-post til dagens heldigitaliserte varslingssystem. Forskjellen på det å ta tak i slike situasjoner som en savnetmelding nå i forhold til tidligere er enorm, og sannsynligheten for å kunne overleve en slik situasjon er tilsvarende enorm. Hvorfor er det slik? Selvfølgelig på grunn av teknologisk utvikling!

Varslingsmetoder, både om den faktiske hendelsen og innkalling av letemannskap, er effektivisert, det å kommunisere blant letemannskaper er forenklet gjennom integrerte nødsambandsløsninger mellom ulike etater, og selve søkemetoden for letemannskap er effektivisert gjennom teknologiske «nyvinninger» som GPS, peileutstyr og trackingutstyr. Jeg må vel nesten skrive «nyvinninger» i anførselstegn selv om vi i dag oppfatter dette som selvfølgeligheter.

De fleste områder i samfunnet vårt har hatt tilsvarende teknologisk utvikling som for mitt eksempel i fjellheimen, ta for eksempel Totalforsvaret! Hva er det i dag sammenlignet med 80-tallet? Jeg husker godt min lett sarkastiske troppssjef som på 90-tallet kikket med kritiske øyne på meg og spurte meg hvorfor jeg hadde lært touch-metoden, hva skulle nå jeg med det – Infanterist som jeg er!? Jeg regner med at sammen vedkommende sliter litt med å henge med i dagens Forsvar, dagens bajonett har form av et tastatur

Arne Krokan skriver om den rivende teknologiske utvikling i sin artikkel «Fra jordbruks- til digitalt nettsamfunn«, en interessant og tankevekkende beskrivelse av ytterpunktene i forholdet før og nå. Eksemplene som beskriver denne utviklingen er som jeg poengterer ovenfor mange, men mest tankevekkende er det når en begynner å spinne på ideer om hvordan det digitale samfunnet kommer til å være i framtiden.

Ta for eksempel «Big Data» som Krokan referer til, big data i et nøtteskall er å benytte statistiske metoder for å finne mønstre i ustrukturerte data. Hvilke muligheter vil ikke det gi oss? Har vi store nok mengder med data innenfor bestemte (eller kanskje også ubestemte) områder vil vi jo kunne forutse tilnærmet alt…

Hva med om leteaksjonen som jeg referer til innledningsvis viser at vedkommende man leter etter heter Kari Normann, har personnummer 15064337231 og at redningssentralen nettopp har fått opplyst at værvarslet tilsier stiv kuling, 0 grader og sludd. Hva om en big data analyse gir leder i redningssentralen et svar på at denne damen som er i sitt 69. år, og har gjennomgått en komplisert hjerteoperasjon, har ca. 1% sannsynlighet for å overleve? Skal man da avlyse leteaksjonen fordi at det kanskje ikke er regningssvarende for samfunnet?

Nei! La oss heller håpe at Kari Normann er med på den rivende utviklingen, er aktiv på facebokk, twitrer sin tilstedeværelse og har lagt igjen spor i den digitale verden på sin skitur i fjellheimen. Nå har man jo til og med utviklet en jakke med innebygget kommunikasjonsutstyr, facebook redder liv er det nye mantra.