- «Hei, det er redningssentralen – hva gjelder det?»
- «Vi savner en person i Trollheimen, dere må sette i gang en leteaksjon!»
- «Har du navn på personer, alder eller kanskje personalnummer på vedkommende som er savnet?»
Så langt er dette dramaet en kjent og uønsket hendelse på denne tiden av året, gjennom alle tider har denne situasjonen oppstått og budskapet/meldingen om slike hendelser har blitt kommunisert via ulike medier. Seneste tilfellet i Trollheimen var tidlig i januar i år. I riktig gamle dager ble kanskje vardebrenning benyttet for å varsle farer eller informere om oppståtte hendelser, mens man i de senere århundrer har gått over til andre metoder som brev, morse, telegraf, telefoni, telefax, e-post til dagens heldigitaliserte varslingssystem. Forskjellen på det å ta tak i slike situasjoner som en savnetmelding nå i forhold til tidligere er enorm, og sannsynligheten for å kunne overleve en slik situasjon er tilsvarende enorm. Hvorfor er det slik? Selvfølgelig på grunn av teknologisk utvikling!
Varslingsmetoder, både om den faktiske hendelsen og innkalling av letemannskap, er effektivisert, det å kommunisere blant letemannskaper er forenklet gjennom integrerte nødsambandsløsninger mellom ulike etater, og selve søkemetoden for letemannskap er effektivisert gjennom teknologiske «nyvinninger» som GPS, peileutstyr og trackingutstyr. Jeg må vel nesten skrive «nyvinninger» i anførselstegn selv om vi i dag oppfatter dette som selvfølgeligheter.
De fleste områder i samfunnet vårt har hatt tilsvarende teknologisk utvikling som for mitt eksempel i fjellheimen, ta for eksempel Totalforsvaret! Hva er det i dag sammenlignet med 80-tallet? Jeg husker godt min lett sarkastiske troppssjef som på 90-tallet kikket med kritiske øyne på meg og spurte meg hvorfor jeg hadde lært touch-metoden, hva skulle nå jeg med det – Infanterist som jeg er!? Jeg regner med at sammen vedkommende sliter litt med å henge med i dagens Forsvar, dagens bajonett har form av et tastatur
Arne Krokan skriver om den rivende teknologiske utvikling i sin artikkel «Fra jordbruks- til digitalt nettsamfunn«, en interessant og tankevekkende beskrivelse av ytterpunktene i forholdet før og nå. Eksemplene som beskriver denne utviklingen er som jeg poengterer ovenfor mange, men mest tankevekkende er det når en begynner å spinne på ideer om hvordan det digitale samfunnet kommer til å være i framtiden.
Ta for eksempel «Big Data» som Krokan referer til, big data i et nøtteskall er å benytte statistiske metoder for å finne mønstre i ustrukturerte data. Hvilke muligheter vil ikke det gi oss? Har vi store nok mengder med data innenfor bestemte (eller kanskje også ubestemte) områder vil vi jo kunne forutse tilnærmet alt…
Hva med om leteaksjonen som jeg referer til innledningsvis viser at vedkommende man leter etter heter Kari Normann, har personnummer 15064337231 og at redningssentralen nettopp har fått opplyst at værvarslet tilsier stiv kuling, 0 grader og sludd. Hva om en big data analyse gir leder i redningssentralen et svar på at denne damen som er i sitt 69. år, og har gjennomgått en komplisert hjerteoperasjon, har ca. 1% sannsynlighet for å overleve? Skal man da avlyse leteaksjonen fordi at det kanskje ikke er regningssvarende for samfunnet?
Nei! La oss heller håpe at Kari Normann er med på den rivende utviklingen, er aktiv på facebokk, twitrer sin tilstedeværelse og har lagt igjen spor i den digitale verden på sin skitur i fjellheimen. Nå har man jo til og med utviklet en jakke med innebygget kommunikasjonsutstyr, facebook redder liv er det nye mantra.